Det er menighetsrådet og soknets prester som er ansvarlige for bruken av kirken, mens fellesrådet opptrer som bygningseier og -forvalter. For at kirken skal tjene sitt formål best mulig, er det viktig at disse instansene har et avklart og utfyllende samarbeid.

Kulturminne

Men kirkebygget spiller også en rolle i videre sammenheng. Kirken representerer ofte en viktig del av et steds historie og tradisjon og er gjerne plassert slik at den utgjør et visuelt og funksjonelt tyngdepunkt i lokalsamfunnet. Nasjonalt er kirkene blant våre viktigste kulturminner, som forteller om tidligere tiders trosliv og folkeliv, kunstuttrykk, arkitektur, byggeteknikker og -materialer.

Kirker eldre enn 1650 er fredet

Alle kirker som er eldre enn 1650 er automatisk fredet etter kulturminneloven. Det betyr at Riksantikvaren må godkjenne alle endringer som menigheten ønsker å gjøre, både med kirkebygget og inventaret.

Verneverdige kirker 1650-1850

Alle kirker fra perioden 1650-1850, og dessuten en rekke nyere kirker, er listeført som verneverdige. Her er det biskopen som skal godkjenne endringer, men Riksantikvaren skal uttale seg og gi råd om antikvariske forhold. For de øvrige kirkene må biskopen på egen hånd vurdere de antikvariske verdiene, og veie dem opp mot liturgiske og andre bruksmessige hensyn. Dersom tiltakene kommer inn under plan- og bygningslovens bestemmelser, må fellesrådet i tillegg søkes kommunen om byggetillatelse.

For verneverdige kirker er det spesielt viktig å bevare autentisiteten, det vil si i størst mulig grad å ta vare på de opprinnelige konstruksjoner, materialer, gjenstander og andre karakteristiske elementer. Dette setter spesielle krav til jevnt, verdibevarende vedlikehold av bygningen og et godt bevaringsmiljø for interiør og inventar slik at ikke uerstattelige kunst- og kulturverdier går tapt.

Lokal kirkepolitikk

Selv om de grunnleggende reglene om kirkens formål, bruk og forvaltning er fastsatt i sentrale lover og forskrifter, er det mange viktige avgjørelser som må tas lokalt. Det kan være overordnede spørsmål om hvilke kirker som skal brukes til hvilke formål, hvilke som skal bevares som rene seremonikirker og hvilke som skal utvikles i takt med nye brukerbehov.

Det er viktig å tenke på at dagens kirker også er morgendagens kirker. De må forvaltes i et langsiktig perspektiv, der lokalt engasjement kombineres med nødvendig profesjonalitet og fagkompetanse. Bygget skal over tid fungere som en trygg og funksjonell arbeidsplass for de ansatte og dekke behovene til andre faste brukere og besøkende. En spesiell utfordring er det å forene nye krav til brannsikring og universell utforming med bevaringshensyn. Erfaringen viser at åpne prosesser, der man involverer nødvendige fagfolk og bruker god tid, skaper tillit og forståelse mellom partene og legger grunnlaget for gode, kreative løsninger.

KAs rolle

KAs engasjement innenfor kirkebyggfeltet retter seg både mot å skape gode rammebetingelser for kirkebyggforvaltningen og å drive kompetanseoppbygging og rådgivning overfor fellesrådene. Sentralt har KA etablert en egen forsikringsordning for kirkebygg, utviklet en nasjonal kirkebyggdatabase, gjennomført landsomfattende kirkekontroller og vært pådriver for bedre økonomiske rammer i form av rentekompensasjons- og tilskuddsordninger fra staten. Overfor fellesrådene gir KA tilbud om opplæring og rådgivning innen vedlikehold og vern av bygg og inventar, sikringstiltak, inneklima og oppvarming, orgelanskaffelser og dokumentasjon av kirkens eiendommer, bygninger og eiendeler gjennom kirkebyggdatabasen. KA samarbeider også med kirkerådets rådgiver for kirkebyggsaker, Riksantikvaren og NIKU.

Aktuelle case i fellesrådet

Case 1:
En rullestolbruker klager til menigheten på at hun ikke kommer opp trappa. Kirken er fredet. Hva kan eller skal rådet gjøre?

Case 2:
En takstein ramler ned fra kirketårnet. Ingen kom i skade, men hva bør fellesrådet gjøre i slike saker?

Case 3:
En menighet i fellesrådsområdet vil ha benke-/sitteputer og har startet en innsamlingsaksjon lokalt. De sender brev til fellesrådet og ber om at puter i kirken deres legges inn i fellesrådets budsjett overfor kommunen kommende budsjettår / alternativt de ber om at fellesrådet stiller med penger til puteprosjektet slik at det kan bli ferdig før jul. Hvordan forholder fellesrådet seg til et sikt lokalt initiativ? Hvordan få det inn i korrekte former uten å ødelegge lokalt engasjement?