Diakoni og samfunn

Omsorg, respekt og vilje til handling forteller om Guds kjærlighet på en annen måte enn ordene kan gjøre alene. Handling og ord må følge hverandre. Derfor er diakonien et sentralt anliggende i menighetens arbeid.

Plan for diakoni

Diakonien er opptatt av nære og lokale utfordringer og av utfordringene fra den verdensvide kirken og hele Guds jord. For å nå lenger med våre diakonale anliggender vil samarbeid være naturlig og nødvendig, både med menigheter, humanitære og frivillige organisasjoner og offentlige instanser.

Diakoniutvalg og ansvarsfordeling

Mange menigheter har diakoniutvalg. Mange har også lokale diakoniplaner. Den lokale diakoniplanen bør være en integrert del av menighetens helhetstenkning. Dersom menighetsrådet ber et diakoniutvalg om å utarbeide en lokal plan, er det viktig å be om at den kommer tilbake til menighetsrådet slik at menighetsrådet kan vedta den og tilpasse den til helhetsplanen.

Menighetsrådet har en viktig oppgave med å få diakonien til å gjennomsyre helheten i menigheten. Trosopplæring og gudstjenesteliv vil få mye fokus fremover. Her er det store diakonale muligheter og utfordringer! Barn, unge og familier kan gjennom arbeidet med trosopplæringen erfare mye god diakonal omsorg, både på hverdagsplan og av mer faglig kvalifisert art, for eksempel ved samarbeid med Kirkens Familievern. Og de samme personene og gruppene kan få inspirasjon og hjelp til selv å bidra diakonalt, både i lokalmiljøet og globalt, for eksempel ved Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Tradisjonelt har man gjerne tenkt at diakoni gjøres av voksne for gamle, men det kan like gjerne være barn og unge som er diakonale aktører i eget miljø og i global sammenheng. Gudstjenestelivet i menigheten kan ha med elementer av vern om skaperverket og kamp for rettferdighet, og skje i en ramme av nestekjærlighet og inkluderende fellesskap.

I menigheter med diakon, er det lettere å få til et mangfoldig diakonalt arbeid og også å få til samarbeid med andre. Menighetsråd kan derfor med fordel arbeide med mulighetene for å få til en stilling i diakoni dersom man ikke allerede har det. Men det er fullt mulig å ha et godt diakonalt arbeid drevet på frivillig basis. Det er også viktig å merke seg at alle ansatte i kirken bidrar på det diakonale feltet. Prestene har gjennom sitt ordinasjonsløfte et spesielt diakonalt ansvar.

Ulike utfordringer

Selv om mange menigheter har et godt diakonalt arbeid, kan det være både nyttig og inspirerende å sette av tid til å gå gjennom dette på nytt. Ved for eksempel å bruke kartleggingsskjemaet bakerst i Diakoniplanen, kan man bli gledelig overrasket over hvor mye som allerede fungerer! Dermed kan man bli inspirert til å gå videre med tanke på både nye utfordringer og kanskje også slutte med noe som ikke lenger er så aktuelt. En ny lov skal hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, blant annet ved at nye bygg og bygg som restaureres skal ha universell tilrettelegging. Er kirken og menighetshuset tilrettelagt for rullestolbrukere? Her vil menighetsrådet ha et naturlig samarbeid med fellesrådet og kirkevergen. Mennesker med utviklingshemning har rett til å utøve sin tro. Hvordan kan menigheten være med og legge til rette for at det kan skje? 

Et område som menighetsrådet skal være oppmerksom på, er at overgrep kan skje også i kirkelig sammenheng. Menighetsrådet må gjøre det de kan for at overgrep ikke skal kunne skje, og må i samarbeid med bispedømmerådet og fellesrådet se til at det er rutiner for hvordan en eventuell anklage om overgrep begått innen menigheten skal tas i mot og behandles. Se KAs egen side om dette.