Stort potensiale for energieffektivisering i landets kirker

Betydelige skader på interiør og inventar er også avdekket.
- Mye skyldes dårlige varmesystemer og liten kunnskap om oppvarming og dens påvirkning av inneklima, sier Helge Nilsen, KAs enøk-rådgiver, som har ledet prosjektet.

Mulig besparelse på 60-80 mill kwh/år
I følge innsamlede data har disse bygg et årlig energiforbruk på ca. 150 mill. kWh.
Med den kompetanse og erfaring som er oppnådd gjennom prosjektet er det ved å drive opplæring basert på erfaring fra kirkenettverksmodellen fullt mulig å spare ca. 15 mill. kWh/år.
Dersom det i tillegg blir fortatt investering i energieffektiviserende tiltak vil den årlige besparelsen kunne bli på ca. 60- 80 mill. kwh/år.

Brukstilpasset temperatur
I mange kirker er det liten eller ingen forskjell på bruk- og hviletemperatur noe som selvsagt resulterer i for stort energiforbruk og dårlig inneklima.
Ved å gå over til mer brukstilpasset oppvarming har en oppnådd betydelig reduksjon av energiforbruket, og dermed kostnadene. På den måten er det dessuten oppnådd et langt bedre inneklima, og med det et bedre bevaringsmiljø.

Kirkenettverk
For at resultatene fra prosjektet skal bli tilgjengelig for flest mulig av de som har ansvar for drift av landets kirkebygg, satses det nå på å etablere "kirkenettverk" rundt i landet. Viktige nettverksaktiviteter er opplæring i energiledelse og utarbeidelse av tiltaksplaner for energieffektivisering.
Gjennom denne type nettverk er det mulig å oppnå store reduksjoner i energiforbruket og økonomiske innsparinger, samtidig som behovet for renovering av interiør og kunst over tid reduseres.

Samarbeidsprosjekt
Prosjektet "Kirkeoppvarming, Miljøriktig og Energieffektiv" startet opp i 2000. Det har vært et samarbeidsprosjekt der KA, Kirkerådet, Riksantikvaren og Kirkedepartementets kirkekonsulent Arne Sæther har vært i styringsgruppen. Prosjektleder har vært Helge Svendsen. Han er nå tilsatt i en hel stilling i KA til å fortsette arbeidet med særlig fokus på nettverkene.

Bruksbygg og kulturhistorisk verdi
Våre kirkebygg representerer uerstattelige kulturhistoriske verdier i det norske samfunn. I tillegg til å være kulturhistoriske "fyrtårn" skal kirkebyggene også være tjenelige "brukshus" for menighet og ansatte som har sin arbeidsplass der. Opp gjennom tidene har det vært ulikt syn på hvordan en kunne oppnå tilfredstillende bevaringsklima for interiør og kirkekunst, samtidig som menighet og ansattes krav til brukstemperatur kunne ivaretas.

Klima og miljø
Også kirkens engasjement i forhold til den globale klimasituasjonen, og miljøspørsmål har vært viktig drivkraft i prosjektet.