Enig i hovedmodell, men endringene i gravferdsloven begrunnes for ensidig

Oppdatert 15.09.2010 med KAs styrebehandlede høringssvar - se Relaterte lenker >>

Bakgrunnen for høringen, som nå pågår, er at det i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke ble varslet en gjennomgang av gravferdsloven med sikte på å legge bedre til rette for religiøse og livssynsmessige minoriteters behov ved gravferd. FAD har i tillegg foreslått noen mindre endringer i kirkeloven.

Til styret for behandling

Notatet som Øystein Dahle arbeider med, skal legges fram for KAs styre, til deres møte i overgangen august-september. Behandlingen der skal igjen danne grunnlag for KAs høringssvar om saken.
- KAs medlemmer opplever nye utfordringer og mange nye behov, og det er helt nødvendig at gravferdsloven gjennomgås med sikte på å få et oppdatert lovverk på området. Dahle mener likevel at departementet i sitt endringsforslag for gravferdsloven, er for ensidig opptatt av religiøst og livssynsmessig begrunnede behov.

Ikke bare religiøst begrunnede behov

- Endringene i loven er i for liten grad opptatt av behov og ønsker som ikke har særskilt religiøs eller livssynsmessig begrunnelse.
- Lokalt opplever våre medlemmer at økende mangfold generelt, sammen med individualisme, utfordrer gjeldende lovverk på mange flere områder enn det religiøse, sier Dahle.
- Det kan f.eks. handle om ulike gravleggingsskikker. Som eksempel nevner Dahle håndtering av askeurne etter kremasjon, der andre land er mindre restriktiv enn Norge med å overlate urnen til de pårørende. - Dette er en praksis som ikke er spesielt religiøst betinget.
- Vi støtter selvsagt en ny lovtekst som sier at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn, men vi foreslår en endring som formidler en grunnleggende åpenhet og respekt for ønsker for alle pårørende i forbindelse med gravlegging, sier Dahle.

Undervurderer de kostnadsmessige effektene

Departementet har lagt til grunn av lovforslaget i seg ikke selv utløser nye utgifter for kommunene.
- Vi tror en lovbestemmelse om at mange av forslagene i den loven vil føre til at de pårørende stiller med langt større forventninger til de gravferdsansvarlige, enn i dag, sier Dahle, og peker på at rettigheter og muligheter som de pårørende har innenfor dagens gravferdslov, i stor grad er avgrenset til de gravskikker som har vært dominerende i vårt land.
- Endringene åpner for andre gravskikker, og dermed andre anlegg, som krever en annen økonomi enn dagens.
Dahle nevner bl.a. forslagene om senere frist for gravlegging og en normalisering av kremasjon som gravferdsform. – Dette er positive forslag, men som klart vil kreve økte kostnader.
Dahle synes derfor at FAD i sitt høringsnotat undervurderer de kostnadsmessige effektene av de foreslåtte lovendringene.

Egne bevilgninger til gravferdsforvaltningen

I dag skilles det ikke mellom kommunens bevilgning til de ordinære kirkelige formål og til fellesrådets utgifter som gravferdsmyndighet overfor alle innbyggere i kommunen. I lys av vektleggingen av gravferdsforvaltningens allmenne karakter åpner Dahle for at kommunene skal vedta særskilte bevilgninger til henholdsvis kirkelige formål og gravferdsforvaltningen. - Særskilte bevilgninger fra kommunen til disse to hovedformålene vil, etter min mening, gi mindre budsjettmessig fleksibilitet for kirkelig fellesråd. Det kan bidra til større ryddighet, og kan tydeliggjøre, både for kommune, kirke og andre trossamfunn, den prinsipielle forskjellen på kirkelige formål og gravferdsforvaltning.

Ja til ”gravlund”

Betegnelsen ”kirkegård” er innarbeidet i det norske språk, men Dahle kommer likevel til å foreslå at KA slutter seg til at man endrer terminologien i loven. Han peker på at det i FADs høringsnotat understrekes at anlegg som ligger ved kirkebygg, fortsatt kan benytte ”kirkegård”. - Noe annet ville være helt unaturlig, mener Dahle, men at et frittliggende anlegg, som ikke er koblet mot et kirkeanlegg, heter ”gravlund”, synes han derimot er naturlig. - Ikke minst fordi lovens fokus er å dekke behovet til mennesker i et pluralistisk samfunn.

Endringer i kirkeloven

Høringen som nå pågår, handler også om forslag til endringer i kirkeloven. Flere av forslagene er her mindre justeringer på bakgrunn av bl.a. ny organisering av prestetjenesten og tilpasning til endringer i andre lover. Bl.a. åpner departementet nå for at også Den norske kirke kan be om politiattest for ansatte og frivillige som skal arbeide med barn og ungdom. Dette er en sak som KA har arbeidet med lenge, og som nå endelig ser ut å finne en god løsning.
KA har lenge arbeidet for at kirkeloven kunne legge bedre til rette for omstilling og forsøk i Den norske kirke. - Om forslaget som nå foreligger er godt nok, må styret ta stilling til, sier Dahle som understreker at lovendringene som nå foretas, i alle fall for gravferdslovens vedkommende, trolig blir gjeldende lov i mange år framover, og dermed legge føringer for rammevilkårene på dette området

Når det gjelder § 38, der spørsmålet om presters habilitet behandles, mener Dahle at habilitetsbestemmelsene ikke bør endres.
- Paragrafen ivaretar et viktig anliggende knyttet til å forhindre at man i offentlig forvaltning både tilrettelegger en sak for vedtak og samtidig sitter i organet som fatter vedtak med stemmerett, og bør ikke enders sier Dahle.

KAs høringssvar klart i begynnelsen av september

KAs høringsnotat skal behandles på KAs styremøte i overgangen august/september, men man planlegger å publisere styrenotatet om denne saken som et foreløpig høringsnotat en gang i begynnelsen av uke 34.