KA Kirkelig arbeidsgiver-og interesseorganisasjon
Maler|Rentekompensasjonen fungerer

Rentekompensasjonen fungerer

Kirkeøkonomien viser en nedadgående kurve. Dette er bekymringsfullt, og krever tiltak. Ett av tiltakene staten har satt inn, er rentekompensasjonsordningen.

I statsbudsjettet for 2009 ble rammen for investeringer som kunne gi rentekompensasjon, utvidet med 800 mill. kr. Denne rammen ble ytterligere utvidet med 400 mill kr. i regjeringens tiltakspakke på nyåret 2009.

Betty Haga, KAs viseadministrerende direktør, har analysert helt ferske tall fra Husbanken. Hennes klare melding er at ordningen fungerer, og at kirken tar ordningen i bruk. Fra ordningen ble etablert i 2005, er det til nå gitt tilsagn om rentekompensasjon til vedlikeholdsprosjekter for nesten 2 milliarder kroner. At prosjektene har fått ”tilsagn”, betyr at prosjektene er vurdert av Husbanken, og gitt klarsignal om at, når ferdigstillingsattesten er klar, så kommer rentekompensasjonen til utbetaling. Prosjekter for nesten 600 millioner kroner er kommet dit pr dato. Det er 29 % av midlene som det er gitt tilsagn for.

De små kommunene med færrest prosjekter

Haga har også sett på hvordan tilsagnene, er fordelt på ulike kommunestørrelser og antall kirker. De små fellesrådene, dvs. fellesråd, i kommuner med mindre enn 2 500 innbyggere, har ansvar for 17 % av landets kirker, men har bare fått 5,5 % av beløpet som det er gitt tilsagn om. Det står ikke særlig bedre til for fellesrådene i kommunene mellom 2 500 og 5 000 innbyggere. De har 20 % av kirkene og har fått 5,8 % av tilsagnsbeløpet. De største fellesrådene, dvs. fellesråd i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere, har 14 % av de 1 581 kirkene i Norge, men har fått 46,9 % av tilsagnsbeløpet. 
– Dette handler trolig om at de største fellesrådene har ressurser til å få frem saker for kommune og Husbank. De små, med gjennomsnittlig bemanning på 2,1 årsverk, har mindre ressurser å sette inn for å få frem prosjekter og søknader. Haga peker også på at dette er små kommuner, der ikke bare den kirkelige økonomi og bemanning er svak, men der også kommuneøkonomien er anstrengt. Hun legger likevel til at tallene viser at av de som har fått tilsagn, så er gjennomføringsprosenten høy hos de middels store og små kommunene.
De minste har fått tilsagn om rentekompensasjon til prosjekter som er kostnadsregnet til 107 millioner kroner. Pr dato har de fått bevilget 31 millioner, dvs. at nesten 30 % av prosjektene er avsluttet. De største kommunene, som har fått tilsagn til prosjekter for vel 900 mill kroner, har avsluttet og fått bevilget prosjekter for 205 millioner kroner, tilsvarende 23 %.

Eksempler på tiltak kan omfattes av ordningen:

  • reparasjon av fundament, grunnmur, dreneringsarbeid o.l. 
  • restaurering og istandsetting av gulv, vegger, vinduer, tårn, tak o.l.
  • innvendig og utvendig overflatebehandling (maling, kalking) av vegger, vinduer og tak når dette er begrunnet i en ekstraordinær vedlikeholdsinnsats
  • utskifting av takrenner og nedløp
  • tiltak for brann- og tyverisikring
  • tiltak for økt tilgjengelighet og funksjonalitet for funksjonshemmede
  • utskifting eller omfattende rehabilitering av elektrisk anlegg og vvs
  • utskifting eller oppgradering av oppvarmingssystem og andre tiltak for bedre og sikrere energibruk
  • vedlikehold som på grunn av antikvariske hensyn er spesielt kostnadskrevende konservering, restaurering eller istandsetting av inventar og utsmykning
  • restaurering og istandsetting av orgler, eventuelt erstatning av orgler

(Fra KA-forum nr.3/09)