Brannalarmanlegg i norske kirker

Brannen i Hønefoss kirke har bidratt til stort mediafokus på brannsikring av kirkebygg. Et gjennomgående spørsmål fra media er om kirkebyggene er tilstrekkelig sikret. KA har gått ut med informasjon om at det er brannalarmanlegg i om lag 2/3 av kirkene i Norge. Dette baserer seg på tall hentet fra den landsomfattende kontrollen av kirkene som gjennomføres høsten 2009 og vinteren 2010. (”Kirkekontroll 2009/10”). Vi har nå data fra om lag 1350 av 1620 kirker. Vi informerer ikke media eller andre interesserte om resultatene fra kontrollen på kommunenivå eller for den enkelte kirke.
Dette gjelder også Sønnico as. De utfører kontrollen for KA, og går ikke ut med informasjon, eller kommentere avdekket feil i kirkebyggene, uten tillatelse fra fellesrådet. Resultatet fra kontrollen blir kun levert til KA og lagt i kirkebyggdatabasen.

Tilgang til rapporter

Rapportene fra kirkekontrollen for den enkelte kirke legges fortløpende inn i Kirkebyggdatabasen senest tre uker etter at kirken hadde besøk av Sønnico (som vedlegg under Bygg). Alle fellesråd v/kirkevergen får dermed tilgang til alle rapportene for sine kirker. Det er fellesrådet som selv må ta stilling til bruk og offentliggjøring av disse rapportene for den enkelte kirke. Her vil det være to hensyn som må avveies:

• Offentligheten, menighet, kommune og andre kan ha interesse i informasjon om tilstanden for sikring mv for kirkene. Slik informasjon kan også bidra til økt vilje til å finansiere ønskelige sikringstiltak. Det er også ønskelig at fellesrådet er generelt imøtekommende overfor media og andre som ønsker informasjon om kirkelige forhold.
• Samtidig kan det i seg selv være en risiko for at detaljert informasjon om sikringsforhold kan misbrukes av noen med uærlige hensikter.

Varsom med offentliggjøring

På denne bakgrunn vil vi anbefale å være varsomme med å offentliggjøre beskrivelser av sikringsløsninger mv for den enkelte kirke. Vi viser her også til Offentlighetsloven § 24, 3. ledd hvor det bl.a. står: ”Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar”.

Vi viser også til artikkel på nrk.no med intervju med representant for Riksantikvaren.

Dette er ikke til hinder for at fellesrådet gir mer generell informasjon om sikringsforholdene for f.eks. mange kirker samlet i kommunen e.l. KA vil bl.a anbefale at utvalg av informasjon i rapportene brukes aktivt som dokumentasjon i fellesrådets budsjettarbeid overfor kommunen mv.