Hva er kirkegårdspolitikk?

Kirkegårdspolitikk er å foreta helhetlige vurderinger og prioriteringer som fastsetter rammene for kirkegårdsvirksomheten. Det være seg budsjettarbeid, diskusjon rundt kvalitative verdier eller grunnleggende prinsipper og overordnet målarbeid.

Gravferdsloven stiller en del krav til anlegg, drift og forvaltning av kirkegården. Samtidig forutsetter lovverket at forvaltningene i stor grad yter skjønn i sin myndighetsutøvelse og tilpasser virksomheten lokale forhold. Fellesrådet skal sikre at kirkegården drives på en verdig og forsvarlig måte. Publikum skal bli godt ivaretatt gjennom saksbehandling, informasjon og møter med de ansatte på kirkegården. Fellesrådet spiller også en viktig rolle når det gjelder anlegging av nye kirkegårder eller utbygging av eksiterende. Det å bygge opp en organisasjon for å ivareta disse oppgavene og sikre systemer for en forsvarlig forvaltning er kirkegårdspolitikk i praksis. Det totale resultatet er en sum av politisk arbeid, daglig ledelse og fagkompetanse hos de ansatte.

Utfordringer fellesrådet kan støte på

Case 1: En gravstøtte velter og skader et barn. Er man forsikret? Hvem og hvordan takler man media? Presten har allerede uttalt seg, og dels kritisk overfor sikringen av gravsteiner i kommunen. Fellesrådet hadde dette på budsjettet i år, men kutt fra kommunen har ført til utsettelse.

Case 2: Fellesrådet trenger sommerhjelp på kirkegården. Prestens datter på 17 år er interessert. Lar vi henne få jobben, eller må den annonseres, slik at andre ungdommer kan få en sjanse?

Case 3: Folk klager på festetiden. Maks 60 år er for kort synes de. De synes også at det er uhørt at man må betale for å ligge på kirkegården. Brevet er en oppfølging av en avisdebatt der argumentene har flagret. Noen må svare på leserbrevene. Hvem svarer og hva svarer man? Vedtektene må kanskje gjennomgås på nytt.

Det finnes ikke fasitsvar på slike spørsmål, men KA kan gi råd som hjelper deg på veien.