KA Kirkelig arbeidsgiver-og interesseorganisasjon
Arbeidsliv og kirkelig virksomhet Rådsarbeid

Universell utforming og kirkebygg

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne trådte i kraft 01.01.09. Den vektlegger at byggene og omgivelsene våre skal være tilgjengelige for alle, helt uavhengig av funksjonshemming.

Kravet om universell utforming gjelder både nye og eksisterende bygg

Det legges i større og større grad vekt på at alle deler av samfunnet skal være tilgjengelig og fremkommelig. Det er viktig at man tilstreber å gjøre hovedløsningene i kirkebyggene så gode at flest mulig kan benytte seg av tilbudet som gis lokalt. Alle nye kirkebygg som oppføres etter at denne loven begynte å gjelde, må oppfylle kravene til fysisk tilrettelegging i plan- og bygningsloven. For eksisterende kirkebygg gjelder kravene bare for nye byggetiltak. Antidiskrimineringsloven pålegger likevel alle offentlige virksomheter, herunder fellesrådene, å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. En naturlig målsetting vil da være å forsøke å finne løsninger som ligger så tett opp til intensjonene i dagens nybyggkrav som mulig, ”så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde”, som det heter i loven. Gjennom lov om offentlige anskaffelser § 6, er man også pålagt å ta hensyn til universell utforming ved anskaffelser av varer og tjenester.

Fredete og listeførte kirker

Kirken som bruksbygg for allmennheten er tjent med å tilrettelegge byggene slik at alle som ønsker det, får den samme muligheten til å bruke byggene. Dette kan imidlertid stride imot kirkebyggenes sentrale posisjon som Norges viktigste kulturminner. Vernemyndighetene vil nok aldri tillate at alle de fredete og listeførte kirkene oppgraderes til dagens lovpålagte krav. Å gjøre et fredet eller listeført kirkebygg universelt utformet vil i mange tilfeller medføre at man må gjøre et større inngrep i bygget eller området rundt. Er kirken fredet, må man få tillatelse fra Riksantikvaren og biskopen må få uttale seg. Dersom kirken er automatisk listeført eller listeført, må man søke biskopen om tillatelse og Riksantikvaren må uttale seg. Denne praksisen fungerer som en sikkerhet for at ikke tiltak av uopprettelig skade blir utført på fredete og listeførte kirker. Men dette er tidkrevende prosesser, både for den som søker om å få godkjent endringer, og for de som skal behandle dem og godkjenne tiltakene.

Individuell tilpasning

Utfordringene som universell utforming medfører på fredete eller listeførte kirker må løses ved å tilpasse hvert enkelt bygg individuelt. Ofte vil man måtte bruke materialer av god kvalitet, utforme design som passer inn i det eksisterende. Det vil ha relevans om man har foretatt estetiske og funksjonelle vurderinger som spiller på lag med bygget. Riksantikvaren har i sin handlingsplan for universell utforming skrevet litt om dette. Å legge bedre tilrette for alle er tiltak som ofte vil medføre økte utgifter for det enkelte fellesråd og som det derfor blir viktig å synliggjøre ovenfor kommunen, som skal dekke de økonomiske utgiftene ved universell utforming.

Hva gjøres lokalt med Universell utforming

Fellesrådet må innarbeide universell utforming i sine virksomhets-og forvaltningsplaner. Det kan være lurt å undersøke hva kommunen har gjort på dette området. Kanskje kan noe av det de har gjort  tilpasses, og brukes i fellesrådets virksomhet. Send signaler til kommunen om at fellesrådet også er i gang med dette viktige arbeidet og forsøke å finne støttespillere som kan gjøre arbeidet litt enklere. Her kan det være lurt å samarbeide med ulike brukerorganisasjoner, som kan komme med nyttige tilbakemeldinger og innspill for bedre tilgjengelighet i kirkene.

x