KA jobber for å styrke kirkeforvalternes kompetanse om brannsikring, slik at de blir gode forebyggere mot brann. I tillegg skal det foreligge gode rutiner hvis brann oppstår. Dette arbeidet består ikke bare av kunnskapsheving, men også å integrere gode rutiner i organisasjonen.

1. Ansvar for brannsikkerhet
2. Tekniske tiltak
3. Organisastoriske tiltak
4. Personsikkerhet
5. Risikovurdering og opplæring
6. Store arrangement
7. Åpne kirker
8. Lysglobe
9. Evakueringsplan for verdier

1. Ansvar for brannsikkerhet

En viktig inngangsport for brannsikkerhetsarbeidet er å avklare hvilket brannsikkerhetsansvar fellesrådet har.
I henhold til lov om vern mot brann og eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) har eieren av et kirkebygg plikt til å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann. Ulike brannsikringstiltak kan ha ulike formål:

•   hindre at brann oppstår
•   sikre at personer i bygningen kan rømme sikkert og effektivt i tilfelle brann
•   forhindre brannspredning
•   tilrettelegge for rask, effektiv og skånsom slokkeinnsats

2. Tekniske tiltak

Eier og brukere av bygningen har plikt til å vedlikeholde sikringstiltakene, og sørge for at de virker etter hensikten. I Norge eies de fleste kirker av soknet og forvaltes av et kirkelig fellesråd. Det er dermed det kirkelige fellesrådet (kirkebyggforvalteren) som skal sørge for at organisatoriske, tekniske og bygningsmessige krav til brannsikkerheten er oppfylt.

3. Organisatoriske tiltak

Gjennom organisatoriske tilnærminger skal brannsikkerheten i alle bygg, også kirker, være tilfredsstillende og i samsvar med regelverkets krav. Med organisatorisk tilnærming menes her et internkontrollsystem som omfatter plassering av ansvar og oppgaver i organisasjonen, kartlegging av risiko, etablering av tiltak og tilrettelegging av prosedyrer og instrukser både for drift og egenkontroll. Når dette er på plass, skal sikkerheten være god nok. Likevel har brannvernmyndighetene etablert et tilsynsregime, som gjennom kontroll og eventuell reaksjon skal påse at regelverkets krav blir fulgt opp. Det er kun i det siste leddet her at brannmyndighetene kommer inn. 
 

4. Personsikkerhet

Kirker defineres som særskilte brannobjekter i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven, og er dermed underlagt særskilte krav i forebyggendeforskriften. Om kirker defineres som et særskilt brannobjekt type a eller type c, vil være avhengig av antall personer som kan oppholde seg i kirken, og av kirkens kulturhistoriske verdi. Personsikkerheten skal alltid ha første prioritet når det gjelder brannsikkerhet, og rømning blir derfor et viktig tema. Temaveileder for brannsikring av kirkebygg utdyper dette nærmere.

5. Risikovurdering og opplæring

Hver kirke skal ha en brannvernleder. Brannvernlederen har ansvaret for at det blir utført tilstrekkelig brannvern i kirken. Det formelle sikkerhetsansvaret ligger hos kirkevergen, og kan ikke delegeres. Oppgavene kan derimot delegeres, derfor kan andre enn kirkevergen være brannvernleder. Det anbefales uansett at kirkevergen utarbeider de overordnede retningslinjene for sikringsarbeidet, slik at de delerte oppgavene blir utført etter en enhetlig plan. Kapittel 3 i Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, gir god informasjon om hva som skal dokumenteres, hva som er en brannvernsleders oppgave, og gjennomføring av brannøvelser. En god måte å begynne brannvernsarbeidet er å lage en oversikt over brannfarene i kirken. Gjennomgå alle rom og sjekk om det er oppsamling og lagring av brennbart materiale på steder hvor slik lagring ikke er forsvarlig benytt heller egnede og godkjente rom og beholdere. Skjøteledninger har en tendens til å bli mer permanente, enn de var tenkt til. Dette kan være en brannrisiko. Vurder heller å erstatte skjøteledninger med fast opplegg, da det ikke er tillatt å benytte skjøteledninger til permanent opplegg. Kabler som ikke er i bruk skal enten fjernes eller avsluttes på en forskriftsmessig måte i for eksempel godkjent boks. Faste timere på alt fra kaffetraktere til orgelmotor er en billig og god brannforebyggende investering. Lag rutiner for bruk av levende lys, også på personalkontoret og andre kontorer. Fjern busker eller annet rundt bygningen som kan brukes til å lage bål. Lag risikovurderinger ut i fra aktiviteten som foregår i kirken. Og sett brannsikkerhet som fast tema på stabsmøtet. Gi personalet opplæring i å tenke sikkerhet, og gjennomfør jevnlige brannkurs i kirken. Heftet Brannsikring i kirkebygg, gir mange gode råd om hvordan arbeidet med brannvern kan gjøres.

6. Store arrangement

I §7 i brannvernloven vises det til meldeplikt ved store arrangement. Det varierer fra sted til sted hva branntilsynet ønsker melding om, det kan derfor være fornuftig å avklare med det lokale branntilsyn hvordan meldeplikten skal ivaretas lokalt. I forhold til de arrangementene brannvesenet ønsker melding om, viser loven til at det er arrangementsansvarlig som skal sende melding. Dette punktet kan skape noe forvirring, da det er fellesrådet ved kirkevergen som har ansvaret for sikkerheten, mens det ofte er menighetsrådet som står som arrangør. For å unngå problemer og misforståelser lokalt. Anbefales det at kirkevergen lager klare retningslinjer for brannsikkerheten i kirken, slik at arrangør har klare bestemmelser å forholde seg til ved utarbeidelsen av melding til brannvesenet.
Selv om oppgaver rundt sikkerheten kan delegeres, kan sikkerhetsansvaret aldri delegeres. I dette ansvaret ligger det å utarbeide en helhetlig brannsikkerhetsplan for hver kirke. Alt fra å sette et maksantall for hvor mange personer som kan oppholde seg i bygget samtidig, til å sørge for frie rømningsveier, tilstrekkelig opplæring av personell og restreksjoner rundt bruk av åpen ild, osv ligger til kirkevergens ansvarsområde. Branntilsynet kan gripe inn hvis brannsikkerheten ikke er tilstrekkelig ivaretatt, men ansvaret for forbedring ligger til kirkevergen.
Ved store konserter bør det legges stor vekt på at kontrakt med arrangør inneholder tilstrekkelig brannsikkerhetsforanstaltninger. Til flere forhold man har avklart skriftlig på forhånd, til færre misforståelser vil dukke opp underveis. 

7. Åpne kirker

Når det gjelder brannsikkerhet i åpne kirker er naturligvis det mest optimale å ha kontinuerlig vakthold. Det er ikke alltid det lar seg gjøre, derfor er det viktig å ha ekstra oppmerksomhet rundt faren for påtenning og branntilløp. Mens påtenning er en bevisst handling, kan et branntilløp oppstå ved et uhell, også uten at personen som forårsaket uhellet er klar over branntilløpet.  Et sentralt punkt er å vurdere forbud mot levende lys. Når det gjelder lysglober blir disse ofte stående tilgjengelig ved åpne kirker. Da hensikten med en lysglobe er å tenne lys, kan det være en fordel å heller fjerne lysgloben når kirken ikke er bemannet.

8. Lysglobe

Bruk av lysglobe har økt betraktelig i norske kirkebygg de siste årene. Det å tenne et lys er personlig seremoni, som er med på å gi et vakkert felles uttrykk. Når man velger å sette inn en lysglobe i kirken bør man også tenke gjennom brannsikkerheten.  Ikke plasser en lysglobe på et sted der det ikke er rikelig plass til den. Ikke plasser lysgloben ved en trang passasje ved inngangen, eller der det er lavt under taket pga f.eks galleri. Påse også at det ikke er brennbart materiale i umiddelbar nærhet. Unngå et underlag som gjør at den lett kan velte. Ved å plassere globen i en kasse med grus, vil man både oppnå at sjansen for uforvarende å komme bort i den minsker, samtidig som grusen vil hindre branntilløp hvis lys faller ned. Unngå å plassere globen på pleksiglass, eller direkte på teppe, da disse underlagene kan være med å gi næring til en brann. 

9. Evakueringsplan for verdier

Norges største samling av kulturminner befinner seg i kirkebyggene, det er derfor viktig å ikke bare ha en plan for berging av mennesker, men også ha en plan for berging av verdier. Ved å registrere inventaret i kirkebyggdatabasen med beskrivende foto, har en ikke bare gjort et godt sikkerhetsarbeid for tyveri, men også lagt til rette for å kunne rekonstruere gjenstander som blir ødelagt i brann. Når først registreringen er gjort, kan hele lista eksporteres til excel og bearbeides slik at man kan lage en kort oversikt med bilde som kan brukes som evakueringsplan. Viktige punkt å få med er: Bilde av gjenstanden, kort informasjon om gjenstanden, årstall o.l for å synliggjøre en kulturhistorisk verdi. Beskriv plasseringen av gjenstanden, og om gjenstanden er festet på noen spesiell måte. Hvis det trengs nøkler o.l for å løsne gjenstanden bør disse nøklene ligge tilgjengelig i brannboksen. Hvis det er spesielle hensyn en bør ta ved flytting (om det er mulig), bør dette nevnes. Det er viktig å synliggjøre hva som skal skje med gjenstanden etter den er berget ut av kirken. Noen må ta den i mot på utsiden, og det bør være avtalt på forhånd hvor gjenstandene videre skal oppbevares. Det er kirkevergen som må ta initiativ til å lage en slik oversikt, men involver brannvesenet i å tenke praktiske løsninger for redning. Det er som oftest brannvesenet som får mulighet til å redde ut gjenstandene. Gjør dem kjent med listen, be dem på befaring i kirken slik at dere sammen kan finne de beste løsningene.