Miljø, etikk og energibruk

Vi har alle et ansvar for å forvalte skaperverket slik at livet på jorda er sikret en framtid. Dette er også en oppgave for kirken. Etikk, økonomi og teknikk henger sammen. Kirkenes Verdensråd har engasjert seg i «solidaritet med dem som er mest rammet i dag, fremtidige generasjoner og den levende jorden.» De har også en teologisk begrunnelse for sitt engasjement. I 2006 holdt dr. Jess Mugabe et foredrag for representanter for de land som er med i FNs klimaarbeide. Han sa bl.a.: «Vi tror at omsorg for livet på jorden er et åndelig spørsmål. Mennesker og andre arter har rett til liv uten å bli truet av menneskelig gjerrighet og destruktivitet.»
17. februar 2009 markerte man i Oslo starten på «Det kirkelige tiåret for
Skaperverk og bærekraft». Kirkemøtet har både i 1996 og i 2008 gjort vedtak
som både utfordrer og forplikter Den norske kirke til å bidra i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Bak tiåret for «Skaperverk og bærekraft» står Norges Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp.
Dette engasjementet stiller også krav til vårt forbruk, både som privatpersoner
og som «kirke-eiere».

Elektrisitet er hovedkilden for oppvarming av kirker

90- 95 % av Norges kirker varmes opp med elektrisitet. Energiforbruket i disse kirkene ble i 2002 beregnet til ca.150 millioner Kwh pr år. (Data fra. KME-prosektet)
I Norge produseres det meste av vårt energiforbruk av vannkraftverk. Vann er en fornybar energi, mentil tider dekker ikke den norske vannkraftproduksjon behovet for elektrisitet i Norge. Dette medfører at vi må importere elektrisitet fra kontinentet der elektrisiteten produseres av atomkraftverk eller kullkraftverk. I de periodene som Norge har kraftoverskudd eksporteres det ”grønn energi” til land som har kullkraftproduksjon.
Produksjon av elektrisitet i et kullkraftverk slipper gjennomsnittlig ut 0,95 kg CO2 pr kwh.  CO2 utslipp basert på et (1kWh =) i et kullkraftverk.

Fokuser på miljøriktig og energieffektiv drift av kirkene

Ved å redusere bruk av elektrisk energi, eller å gå over til bruk av mer fornybar energi gir dette et positivt bidrag til reduksjon av den globale oppvarmingen, og vi bidrar til en bærekraftig utvikling i tråd med den kristne forvaltertanken.
Å gå over til oppvarming med fornybar energi kan i mange kirker ofte være vanskelig å få til, da dette krever store investeringer og betydelige bygningsmessige inngrep. Under en hver omstendighet må vi ha fokus på miljøriktig og energieffektiv drift av våre kirker.

Erfaringer med energi- og CO2 regnskap

Ved å bruke erfaringene fra Stokke kirke i Vestfold, kan vi sette opp det vi kan kalle et ”energi- og CO2 regnskap”. 
Først noen opplysninger om Stokke kirke.
Byggeår 1850
Byggemateriale teglstein
Areal 700 m2  
Sitteplasser 550
Brukstid i 2009 ca. 520 timer
Antall besøkende i 2009 ca.11000
Stokke kirke ble i 2006 med i et nettverksarbeid ledet av KA med fokus på kompetanseoppbygging og oppfølging om energibruk og inneklima.
Resultatet fra Stokke kirke med brukstilpasset oppvarming fremgår av diagrammet nedenfor som er tatt ut fra Kirkebyggdatabasens energimodulen. Der registreres kirkens bruk, energiforbruk og inneklima. I den viste perioden er det ikke foretatt investeringer i enøktiltak.

Erfaringene fra Stokke viser at det er mulig å spare både penger, og samtidig være en positiv bidragsyter i det globale ”miljøregnskapet”.
Utfordringen er da:
Tenk globalt sats lokalt. Lykke til!