Skifte varmeanlegg?

 Det kan være ulike grunner til utskifting av varmeanlegg. For lite installert effekt, feil på ovner og utstyr eller ønske om å gå over til mer energieffektiv oppvarming. I noen tilfeller er det ønsket om å gå over til andre energibærere enn elektrisitet som ligger til grunn for utskifting av varmeanlegg.En utskifting kan være krevende i forhold til valg av system, dimensjonering og ikke minst estetiske krav om utsende og plassering av utstyr. I denne artikkelen gis det noen råd om hvordan en bør gå fram og hvilke varmesystemer som erfaringsmessig passer i forskjellige type kirker.
 

Hva bør en gjøre ved utskifting eller installasjon av nytt varmeanlegg?

• Få en beregning av varmebehovet for det enkelte rom.
• Sørg for en fornuftig soneinndeling av varmeanlegget.
• Velg et egnet styringssystem ut fra lokale behov.
• Foreta uttesting av anlegget etter montering for å sikre at det tilfredsstiller de krav som ble lagt til grunn for anskaffelsen.
• Sørg for nødvendig godkjenning av anlegget av biskop og riksantikvar.

Kirker med antikvarisk verdi

De fredete, automatisk listeførte og listeførte kirkene er ofte utstyrt med rørovner under benkene. I noen kirker er det i tillegg plassert rørovner eller også gjennomstrømningsovner langs veggene og på galleri. Det er også varmekabel i gulv i noen få kirker. Luft til luft varmepumper kan være vanskelig å få tilpasset denne type kirker, men det gjøres forsøk, og man er i dialog med Riksantikvaren om dette. Elektriske strålevarmepanel under tak vil det være vanskelig å anbefale av estetiske hensyn. Det samme gjelder for gasstrålepanel under tak. Likevel er dette alternativ som bør kunne vurderes hvis benker er byttet ut med stoler. Utfordringen ligger i at oppheng og plassering samt framføring av rør og kabler, skal tilpasses kirkerommet.

Benkvarmere som er montert under benkene er en god løsning som også Riksantikvaren anbefaler. Denne løsningen passer der hvor det er faste benker, selv om det er utviklet koblingssystemer som gjør det enkelt å fl ytte noen benker for å gi plass til for eksempel et kor.

Dersom det er vannbåren varme fra tidligere og anlegget skal fornyes, kan det vurderes å bruke de eksisterende radiatorene, eventuelt skifte dem med nye ribberørskonvektorer under benkene. De kan også suppleres med radiatorer langs veggene. Benyttes vann fra det lokale fjernvarmenettet, kan valg av varmeutstyr også gjøres som beskrevet ovenfor. Det er også mulig å supplere et slikt anlegg med luft til vann varmepumpe som kobles på med varmeanlegget, og medfører ikke noen innedel montert i kirken. Med varmtvann som oppvarming kan det imidlertid være vanskelig å oppnåså hurtig økning av temperaturen fra hviletemperatur til brukstemperatur som ønskelig. En god samordning av styringen av de forskjellige varmesystemene er helt avgjørende for å oppnå et godt resultat.
 

Kirker bygd etter 1850 som ikke er listeførte

I disse kirkene står en noe friere ved valg av utstyr, men som eier er det god grunn til å legge de samme kvalitetskriteriene til grunn som for eldre kirker; energieffektivitet, miljøvennlighet, kapasitet, økonomi og estetikk. Derfor er de løsninger som er nevnt for kirkene ovenfor, gjeldende også for ikke listeførte kirker bygd etter 1850.

Arbeidskirker/ flerbrukskirker

I svært mange arbeidskirker er varmeanlegget en kombinasjon av varmekabel innstøpt i gulv og gjennomstrømningsovner, eventuelt varmefolie i tak. Vannbåren varme kombinert med sentralfyranlegg basert på olje eller elektrisitet,
kan i dag bygges om, slik at det kan benyttes gass- eller biobrenselfyring som energibærer. En del steder kan også fyrkjelen erstattes med varme fra det lokale fjernvarmenettet. Det kan også monteres luft til vann varmepumper og eventuelt varmeveksler basert på grunnvann. Varmeveksler basert på grunnvann, er en miljøvennlig metode, men med høye anleggsinvesteringer. Vannbåren varme i den ene eller andre formen, er miljøvennlig løsninger, men krever god planlegging. Ofte må det også installeres tilleggsvarme for å få til brukstilpasset oppvarming. Der det er vannbåren varme i bygningen, og det ligger til rette for det bør det forsøkes å få til et samarbeid med andre byggeiere eller kommunen om å etablere lokal nærvarmesentral. Slike tiltak kan det søkes om støtte til fra Enova.